Hogstflater liker jeg ikke. Åpne sår i skogen med lysende tuer av gresset smyle. Hogstflater er stygge, det er så. Og vanskelige å gå i. Men de er også et bilde på en voldtekt av majestetisk skog. For over hundre år siden fantes ikke hogstflater, den gangen drev de plukkhogst – ett tre her og ett tre der, de tynnet ut skogen istedenfor å snaue hele flater.

NIKON D700
Nikkor 14-24mm f/2,8 @ 15mm f/22
ISO 50
Manuell dobbelteksponering i kameraet
Eksponeringstid: 2×10 sekunder, -2EV
Blits, +2EV, på første eksponering
Bevegelse av kameraet under 2. eksp.

Resultatet ble liten eller ingen tilvekst av ny skog, og barskogene over hele landet sto glisne og trefattige. Med den nye hogstformen flatehogst, ble det mulig å gjenreise ny skog på store arealer. Resultatet er at vi i dag har mye mer skog enn vi hadde for over hundre år siden. Så skal vi hogge skog på en bærekraftig måte, er det altså flatehogst som gjelder. Men jeg liker det ikke.

Hva synes dere forresten om bildet?

 

 

 

  1. Halkade in på din blogg; häftiga kontraster mellan det gula og blåe ger en fin accent till dem både. Gillar de där «springande» stubbarna – fantasieggande. Mvh Thorsten

  2. Jeg kan ikke la være å gripes av alle de gode kunstneriske bildene
    du er dyktig og har gitt meg mye innsperasjon glede, takker så mye.

Pin It on Pinterest