Fullmånen som lyste opp nattehimmelen denne siste helga i januar var fantastisk. Månens bane er ellipseformet, og lørdag kom månen nesten 50 tusen kilometer nærmere jorden enn når den er lengst unna. Dermed lyste den omtrent 30% sterkere også.

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har drømt meg bort ved synet av månen, men minnes spesielt én kveld veldig godt. I toppen av ei gran satt ei lappugle. Den tittet ned på meg mens jeg plasserte stativ og kamera i best posisjon. Dette var tiden da vi brukte film, og eksponeringen i slike situasjoner var nærmest et sjansespill.

Jeg lyktes, eller hva synes dere?

  1. Det må vel sies å være nært fulltreff!!
    Det å komme i en slik situasjon der du finner ei lappugle i fullmåne er de færreste forunt…

    Børn O

  2. Om du har lyktes? Dette var jo helt rått. Knall stemning og et hærlig blikk på ugla.
    Jeg tror jeg aldri har sett noe slikt før.
    Blinkskudd! 🙂

  3. Hei Dag!

    Jo, det gjorde du virkelig! Bildet oser av mystikk og stemning. Bare lappugla alene innbyr til stemningen. Dette er bra!

Pin It on Pinterest