Fullmånen som lyste opp nattehimmelen denne siste helga i januar var fantastisk. Månens bane er ellipseformet, og lørdag kom månen nesten 50 tusen kilometer nærmere jorden enn når den er lengst unna. Dermed lyste den omtrent 30% sterkere også.

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har drømt meg bort ved synet av månen, men minnes spesielt én kveld veldig godt. I toppen av ei gran satt ei lappugle. Den tittet ned på meg mens jeg plasserte stativ og kamera i best posisjon. Dette var tiden da vi brukte film, og eksponeringen i slike situasjoner var nærmest et sjansespill.

Jeg lyktes, eller hva synes dere?

6 Kommentarer

  1. Det må vel sies å være nært fulltreff!!
    Det å komme i en slik situasjon der du finner ei lappugle i fullmåne er de færreste forunt…

    Børn O

  2. Om du har lyktes? Dette var jo helt rått. Knall stemning og et hærlig blikk på ugla.
    Jeg tror jeg aldri har sett noe slikt før.
    Blinkskudd! 🙂

  3. Hei Dag!

    Jo, det gjorde du virkelig! Bildet oser av mystikk og stemning. Bare lappugla alene innbyr til stemningen. Dette er bra!

Legg igjen en kommentar til Kristin Sivertsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest