Trollhetta

 

Trollheimen har alltid dratt i meg, helt fra påskeskiturene jeg hadde som barn ved Resvatnet. Mange er turene jeg har hatt med kamera her inne, og ikke rent få av turene var et blodslit. Jeg klarte nemlig aldri å velge hvilket fotoutstyr jeg skulle benytte, og endte oftest opp med å bære med meg både Linhof storformat og Mamiya mellomformat i tillegg til Nikonutrustningen. Og kilometervis med film.


Selvportrett på Bjørnaråa

Denne påska la jeg ivei innover fra Hølstoen med lett utrustning, kun en D700 med normalzoom. Målet var fjellet Rindhatten (1335 moh), via platået Bjørnaråa under toppen. Derfra ville jeg få den kjente breen Dukfonna midt i mot, med majesteten Trollhetta som bakgrunn.

Været var flott, men periodevis sur vind gjorde at jeg ofte måtte trekke hetta over hodet. Ved Stomprødsetra ved Lille Rindvatnet festet jeg feller under skia og begynte stigninga opp nordsida av fjellet. Rypeskvatring fulgte meg opp gjennom fjellbjørkeskogen. Over tregrensa rusket vinden enda mer i klærne.

Vel oppe på Bjørnaråa tok jeg en velfortjent lunsj innunder en stor stein. Midt i en kopp kaffe fikk jeg øye på tre skiløpere som dukket opp på platået foran meg, på vei opp Rindhatten. Jeg rakk akkurat å hente frem kameraet, justere inn histogrammet og fyre av idet personene var i en perfekt komposisjon...

Dukfonna, en hvelvet halvmåneformet bre innunder toppen på Rindhatten, er et kjent landemerke i nordlige Trollheimen. Breen er liten, og blir dessverre mindre og mindre for hver sommer på grunn av klimaendringene mot et varmere vær. Om få år vil breen kanskje være en saga blott. Nå lå den imidlertid der og lyste skinnende, badet i påskesola. Til venstre ruvet den karakteristiske Trollhetta i bakgrunnen, med sin haifinne som kan sees fra de fleste fjelltopper i trondheimsfjordregionen. Med overlappende eksponeringer fikk jeg laget et panorama av skuet.


Bjørnaråa t.v. og Rindhatten midt på, sett fra Stormyrtelet

Videre opp lia til toppen av Rindhatten passerte jeg skiløperne jeg hadde fotografert (!), og kunne ta en kort pust ved varden før nedstigningen. Om det er tungt å gå opp et bratt fjell, er det ikke alltid lettere å komme seg ned. På skaresnø er det om å gjøre å holde seg på beina, eh - skia, så jeg måtte krysse frem og tilbake helt til jeg var nede. Slitsomt, men nervepirrende morsomt!


Dukfonna innunder Rindhatten, med Trollhetta bak

  1. Flott innlegg Dag. Herlig med topptur! Synes begge svart/hvit bildene dine fungerer vært bra. Menneskene er perfekt plassert i flaten og gir landskapet dimensjoner. Panoramaet har en herlig linjeføring gjennom landskapet fulført med skyformasjonene.

Pin It on Pinterest