JAN
30
2010

 

Gaulosen

 

Vinteren er blå, alle naturfotografer vet det. Jo nærmer solopp- og nedgang, desto blåere. Snøen er riktignok hvit, men lyset den reflekterer er blått. Øyet registrerer dette lyset og sender det som elektriske signaler til hjernen, som deretter kalkulerer informasjonen og vurderer den opp mot sunn fornuft og sier til deg: Hvitt. Men det er blått. Det så vi da Velviaen kom tilbake fra laboratoriet, og det ser vi når minnekortet dumpes på harddisken. Så hva er "rett"? Er vinteren blå - eller hvit?

 

Vinterlys

 

 Begge bilder er fra Gaulosen i sprengkulde, der elva Gaula den renner ut i fjorden

 





Kommentarer (10)





JAN
24
2010

Stokkand i flukt

LaCross Reunion

 

Frostrøyken drev stille over Gaulosen, og noen stokkender var opptatt med å dykke etter mat i utløpet av Vigda der den renner ut i Buvikfjæra. Sola gjorde sitt for at scenen fikk en naturfotografs hjerte til å slå dobbeltslag.

Kamera og objektiv så ikke ut til å merke sprengkulda, men verken fingre eller tær trivdes i de tjuefire kuldegradene nede ved fjorden.

Dagen etterpå hadde XXL salg på ekstremsko til vinterbruk.

Nå eier jeg et par LaCrosse Reunion II !





Kommentarer (5)





JAN
17
2010

Frostrøyk i Viggja

 

Da kulda la seg som et teppe over det meste av landet på nyåret, fikk folk flest virkelig føle vinteren på kroppen. Kulderekorder ble slått og nye satt. Bortstuede vifteovner ble hentet frem fra glemte kroker på støvete loft. Polvotter og toppluer ble populære. Eldgamle kobberrør ga etter for frostsprenging og sendte forsikringsutbetalingene rett til værs. De som kunne, holdt seg inne.

 

Frostrøyk i Buvika

 

Men det er under slike forhold naturen gjerne viser seg fra sin peneste side også. Den som trosser kulda og tar seg en tur ut i bitende frostrøyk penslet med gull, får gjerne lønn for strevet. Sjelden har vel naturen vært finere. Og det setter naturfotografer pris på!

 

Fugleflokk i frostrøyk

 





Kommentarer (12)





JAN
3
2010

Småfugler er som kjent ikke det letteste
å få skarpe fluktbilder av. De er lynraske,
og man vil aldri kunne planlegge eksakt
hvordan resultatet skal bli. Likevel er det
mye lettere nå i den digitale hverdagen, enn
det var med filmbaserte kamera og dårlige
ISO-muligheter.

Her hadde jeg satt opp kamera på stativ med
en telezoom, og sto med en to meter lang
elektrisk utløser i hånda og ventet. Sola hang
lavt på himmelen, og var i ferd med å ta kveld.
Selv sto jeg og hutret i vinterkulda.

Og meisene kom én etter én for å hente seg
solsikkefrø gjemt bak den gamle grinda.
Forsiktig landet de på den morkne fjøla,
hoppet frem mot maten, grabbet til seg
et frø og fløy hastig avgårde igjen.

Hundrevis av bilder ble tatt, uten særlig
håp om å lykkes. Først da minnekortet
ble tømt og saumfart senere på kvelden
kunne jeg med overraskelse se at joda -
jeg hadde truffet blink!

NIKON D700
Nikkor 70-200 mm f/2,8 @ f2,8
Brennvidde 140 mm
ISO 560
Lukkertid 1/1250 s
Stativ

 

 Kjøttmeis i flukt





Kommentarer (8)





free counters
 
Forside  • Gallerier  • Blogg  • Topp 10  • Om  • Linker  • Kontakt  • Nettstedskart

  Denne siden - "http://www.naturfotograf.no/blogg.asp" - er en underside av webstedet "Nature Photography by Dag Røttereng"  

rolex replica replica watches rolex replica