Her er enda et bilde fra turen kona og jeg tok til Smøla tidligere i sommer. Bildet er tatt på frihånd fra ferje i solnedgangen:

Sola hadde nettopp passert bak lavlandet over Edøya, og vi nærmet oss ferjeleiet. Jeg hadde tatt endel bilder av solnedgangen, men de fleste bildene viste seg å være ødelagt av en skjemmende "fargefeil" rundt sola (se dette innlegget). Ettersom lyset var relativt dårlig for frihåndsopptak med tele, var det ikke med særlig stort håp jeg fyrte av skudd mot kirka som nærmest sto som silhuett mot den glødende himmelen.

Lukkertiden var så svak som 1/60 sekund, og selv med VR-optikk skulle man tro det var umulig å få skarpe bilder med en brennvidde på 340 mm. Jeg benyttet en 1,7x dobler i tillegg til zoomen.

Bildene ble ikke helt skarpe, det skal jeg innrømme, men alle bilder trenger ikke å være helt skarpe for å bli brukbare! I ettertid ser jeg at det hadde vært lurere å vri opp ISO-verdien til 800 eller mer, ikke for å fått lukkertida ytterligere ned, men viktigere for å få mer lys til sensoren. Det hadde D700 tålt uten problemer med tanke på støy, men etterpåklokskap er alltid bra...

Bildene ble for mørke. Men kunne det la seg gjøre å hente opp nok fra skyggepartiene til at bildene lot seg forsvare? Histogrammet viste som ventet en fordeling av tonene ut mot hver kant, og mye havnet utenfor til venstre mot svart. Hadde jeg fotografert med jpg som filformat, ville det ha vært fåfengt å forsøke - altfor mye informasjon fra bildesensoren hadde allerede vært forsvunnet fra fila. Men ettersom jeg så og si alltid benytter råfil, var det faktisk mulig å hente ut mye informasjon. 

Her er et uredigert og nedskalert bilde fra råfila. Det er lett å se i ettertid at eksponeringstida med fordel kunne ha vært et trinn lengre uten at himmelen ville ha brent ut i de lyseste områdene. Da ville det ha vært langt lettere å hente ut detaljer fra skyggepartiene, og minsket risikoen for støy.

Det er ikke alltid at man på død og liv må ha detaljer i skyggene, men på dette motivet synes jeg kirka burde komme litt bedre fram.

Resultatet i første bilde over er ikke så verst, tatt i betrakning utgangspunktet. Det er alltid en vurdering hvor langt man skal gå når man letter opp skygger, for øyet "vet" at forgrunnen i et sånt motiv er mørkt pga den høye kontrasten. Nederst ser du et utsnitt 1:1 fra det ferdig justerte bildet. Veldig mye støy, ja, og ikke så skarpt som ønskelig heller. Men det ville vært helt umulig og komme til dette resultatet hadde det ikke vært for at opptaket ble gjort på råfil!

Turen for to jeg vant til Australia gjennom DinSide.no sier jeg fra meg. Det blir for drøyt med over 60 timer i fly for å se en fotballkamp - og attpåtil i dårlig lys!

Spøk til side - det hadde sikkert vært en opplevelse av dimensjoner å overvært "Twilight football" i Pinnacles-ørkenen i Vest-Australia. men det er drøyt med så lang flytur bare for tre-fire dager i byen Perth. Og ettersom det i tillegg viser seg vanskelig for meg å dra, ba jeg derfor om å heller få et videokamera som "plaster på såret".

Videokameraet skal ha en ekstremt følsom Exmor R CMOS-sensor, som dobler lysfølsomheten sammenlignet med SD videokameraer. Dette betyr visst mindre støy i bildet, noe som er spesielt aktuelt ved opptak i meget krevende lysforhold. Videokameraet byr på 8GB intern hukommelse, som gir plass til 3 timer med full 1080 HD-video.

Jeg ble oppriktig overrasket over hvor lite kameraet var. Det var ikke stort større enn et litt stort kompaktkamera, og var lett å holde i handa. Det gikk også ganske lett i innerlomma på jakka mi! Så gjenstår det å se om det gir gode opptak også!

For en stund siden dro kona mi og jeg til øya Smøla utenfor mørekysten. Været klarnet opp under turen, og under ferjeoverfarten tittet sola fam under skylaget.

Solnedgangen ble vakker, og jeg hentet fram kameraet og monterte en Nikkor 70-200/2,8 VR med 1,7x konverter.

Jeg hadde ikke særlig tro på at det kunne bli brukbare bilder under slike kontrastforhold, og med sola rett inn i ojektivet var farene for reflekser store. At jeg holdt en brennvidde på 340 mm på frihånd gjorde ikke sjansen bedre.

Men joda, kontrastene ble taklet og eksponeringa likeså. Ikke var det reflekser heller, for solstrålene var nok ganske dempet av atmosfæren tross alt.

Men et annet problem viste seg å dukke opp. Glorien rundt solskiva ble fæl! På samtlige eksponeringer - både på de lyseste og de mørkeste - opptrådte denne gule sirkelen:

Dette er noe av det vanskeligste jeg vet å fikse i Photoshop. Verken kloneverktøy eller selektiv fargekorrigering gjør det særlig lett. Gradasjoner i lys og farge på jevne områder som f.eks. på himmel er vanskelig å jevne ut. Eksempler kan være oppletting av mørke hjørner og fjerning av større reflekser eller slør.

Er det noen av dere som har vært borti problemet, eller vet hva det skyldes? Hvis du har et godt tips om hvordan man retter opp akkurat denne feilen, så skriv gjerne noen ord om det i kommentarfeltet. Ikke det at jeg bryr meg om å gjøre noe med dette motivet, til det er det altfor dårlig og intetsigende. Til familiealbum o.l. er det greit nok å ta vare på bilder med slike "fargefeil", men til store forstørrelser og til bildebyrå blir det for dårlig

Solnedgangen denne kvelden ble vakker, og jeg tok også noen bilder med blitz av kona mi på ferja. Med vind i håret og med den glødende sola rett over horisonten, ble det jo bra nok. Til familiealbumet.