MAR
30
2015

Trær i mars

 
Det grå og triste landskapet raser forbi i 90 km/t utenfor sidevinduet på bilen jeg sitter i på E6 nord for Eidsvoll. Farger finnes knapt, jeg fornemmer kun et syrlig drag som minner mer om gift enn vårlig håp. Kanskje finnes det farger under de tykke lag av skitt og eksospartikler.

Vegetasjonen kjemper ufortrødent sin kamp for tilværelsen. Trær i mars er nakne, men fulle av livslyst og pågangsmot.

Du skal se de livner til om en stund, slik at de får tatt bladene på.





Kommentarer (2)





JAN
11
2015

Hus i vinterskog
 

Mine barndoms vintre var snørike, var de ikke?

Jeg husker jeg lagde dype snøhuler, gjorde jeg ikke?

Pappa lagde store hopp som jeg brakk skia på, gjorde han ikke?

Det var alltid nok kramsnø til å lage svære snømenn, var det ikke?

Håper barnebarna mine får oppleve det samme som jeg. Får de ikke?

 

Vinterskog


My childhood winters were snowy, weren't they?

I remember I made deep snow caves, didn't I?

Dad made huge jumps that I broke my skies on, didn't he?

It was always enough wet snow to create huge snowmen, wasn't it?

I hope my grandkids get to experience the same as I do. Don't they?





Kommentarer (2)





OKT
12
2014


Jeg har slått Claude Monet med klar margin. Han lagde omtrent 250 bilder av vannliljer i løpet av hele sin karriére, sist helg lagde jeg mer enn det dobbelte :-)

Vannliljeblad o solnedgang

 

OK, da - han malte, jeg fotograferte. Han sto tørrskodd på land, jeg lå søkkvåt i vannskorpa. Han med sin impresjonistiske stil, jeg i en dokumentarisk tradisjon denne gang.


Vannliljeblad


Det første bildet over ble riktignok tatt tidligere i sommer, av frodiggrønne blader som voktet nydelige vannliljer. Men denne helga i oktober jobbet jeg med høstfargede vannliljeblader. Selve liljene var borte for lengst.

 

Vannliljeblad

Og jeg vil påstå at de høstfargede nøkkrosebladene er minst like vakre som nøkkrosene var tidligere på sommeren. Får de smake sollys fra en krystallklar himmel i tillegg, blir de rene smykker.

 

Vannliljeblad

 

Det er noe vemodig med hele scenen: Tidligere på året strakte de seg ivrig mot overflata på jakt etter livgivende sollys. Nå bøyer de sitt hode på lutrygget stilk i livets høst.

Men neste sommer er de tilbake igjen!

Vannliljeblad

 

  • Sony DSC RX100 II
  • Meikon undervannshus
  • Brennvidde 28 mm
  • UWL-04 Fisheye Linse
  • ISO 200
  • Lukkertid 1/60 s
  • Blender 6,3
  • Råfilopptak





Skriv første kommentar!





MAI
7
2014

Det var baksende vinger som vekket meg. Jeg åpnet øynene og stirret opp mot den lille åpningen i teltduken. Den var knapt synlig, det var fremdeles mørkt ute. Jeg lyttet intens - satt den rett utenfor? Med ett hørte jeg det første, prøvende kneppet. Så ett til, og enda ett, som ble avløst av klonken og deretter slipingen. Tiurspillet var i gang, rett utenfor teltveggen!

Tiur i vårnatt

Like etter 03:30 landet tiuren rett foran teltet. Den skimtes bare som silhuett mot skogen bak

 
Kamuflasjeteltet var satt opp noen dager i forveien, hvor det etter sportegn å dømme kanskje kunne være plassen til én av tiurene på leiken. Jeg ankom teltet rett før solnedgang, i god tid før tiurene kom for å slå seg inn på nattkvistene sine rundt leikområdet. Etter litt organisering med plassering av fotostativer, liggeunderlag, sekk og klappstol på det sparsomme arealet, krøp jeg godt ned i soveposen. Det var første gang på omtrent tjue år at jeg var på tiurleik, og det ble behørig feiret med et glass rødvin!

Og nettbrett, selvfølgelig. Man må jo sjekke facebook , og chatte litt med Bernt Østhus , en annen naturfotograf som lå ute i samme ærend flere mil unna.

 

Teltliv

Tiurleik anno 2014: Facebook på nettbrett og et stettglass med rødvin

 
Tiuren utenfor teltet spilte ustanselig, mens grålysningen gikk mot soloppgang. Det flakset i vinger i trærne rundt meg, for røyene var på rekognosering etter storkar. Svakere, men godt hørbare, var det minst 6-7 andre tiurer i spill rundt om også.

Jeg satt godt plantet i soveposen på en lydløs campingstol og fulgte seansen gjennom teltgluggene og søkerne på to kameraer. Da sola rant, glødet granskogen i bakgrunnen mens "min" tiur poserte elegant i de blå skyggene i røsslyngen foran meg.

 

Tiur i soloppgang

Tiur i soloppgang, og jeg har orkesterplass

 

Rett etter soloppgang landet den første røya i lyngen, noen meter fra den halvgale beileren som spilte som besatt. Hun strakte hals, vár og usikker, men godtok ganske snart kameraklikkene som blandet seg med tiurens knepping.

 

Røy

Røy blant røsslyng. Knapt noe i norsk natur er vel vakrere

 

Da røya ankom scenen, ble det ekstra fart på tiuren som jagde etter mens hun stadig flyttet seg unna. Nesten som for å erte stakkaren. Typisk kvinnfolk.  

 

Tiur i spill

 

Flere røyer slapp seg ned fra trærne, og etterhvert kunne jeg telle fem eller seks av dem rundt sjefstiuren. Dette hadde jeg aldri opplevd før, jeg hadde ikke hatt hellet med meg i jakten på sjefen i tidligere år. Men ville jeg få se parring også?

 

Røy

Ikke rart tiurene er gale etter denne damen!

 

Joda, én parring fikk jeg sett, men typisk nok bak en busk som gjorde både fotografering og filming umulig. Opplevelsen fikk jeg imidlertid, men jeg håpet at neste natt jeg var ute ville jeg ha bedre hell.

* * * * 


To netter senere var jeg tilbake i teltet. Ville jeg få se røyene igjen? Fotografere parring? Og fremfor alt - ville værvarslet slå til? Det var nemlig meldt snøvær, og det kunne bli interessant rent fotomessig. "Panorert tiur i snøvær", det hadde vært noe det!

Allerede i to-tiden hørte jeg de første snøfillene spille mot telttaket. Nede i dypet av soveposen var det godt og varmt, tross kuldegradene utenfor. Jeg ble liggende å lytte til sonaten av snøen mot teltstoffet, og fantasere om bilder av tiur og røy i snøkav. Men vingeslag hørte jeg ikke. Det var merkelig stille.

Først i femtiden nådde kneppelyder ørene mine, og jeg ålte meg forsiktig opp i stolen foran kameraene. Landskapet var helt annereldes, det var vinter igjen.

 

I teltet


Spillet var tamt, og ingen røy var å se. Var høneuka på hell, var det snart over? Mye kunne tyde på det, ettersom så mange røyer var nede hos sjefen to morgener tidligere. Kanskje hadde det meste skjedd mens jeg ikke var til stede? Typisk, i såfall.

Men snøbygene kom med ujevne mellomrom utover morgenen. Selv om det ikke var så stor aktivitet på tiurene, fikk jeg ihvertfall tatt panorerte bilder av tiur i bevegelse i snø. 

 

Tiur i sprang

Som et tog på skinner glir en spillende tiur gjennom snølandskapet

Mens spillet tidligere i uka holdt på til langt utpå formiddagen, døde det tidlig ut denne morgenen. Sjefen tok til vingene midt i en snøbyge, fløy tvers over myra og satte seg i ei furu for å beite barnåler. Han innså sikkert at det var slutt for i år.

 

Tiur i furu

Litt molefunken i snøkavet, kanskje? Ikke mer gøy i år

 

Det gjorde jeg også. Men jeg hadde vært på tiurleik igjen, for første gang siden tidlig nittitall. Sannelig skal jeg tilbake igjen neste år, også!

 

Telt

Over for denne gang. Men jeg kommer tilbake igjen mot slutten av neste april!





Kommentarer (7)





JAN
19
2014

Hvit stein
Soloppgang ved Haugøya, Smøla


Blant gråstein

Du skal ikke trippe
i oppgåtte spor
og tippe
hva andre tror
uten å mene noe selv

Du må ikke gjemme
deg bort i mengden
eller glemme
at i lengden
er det best å stå rak

Gå heller som en hvit stein blant grå


Dag Røttereng

 

Hvit stein





Hvit stein

 





Kommentarer (4)





MAI
18
2013

Tok meg vann over hodet denne uka, hehe. Eller rettere sagt - jeg holdt et kamera under vann:

Måse, undervannsbilde

 

 

Måse, undervannsbilde

 

 

Måse, undervannsbilde

 





Kommentarer (6)





APR
30
2013

 

Måse i storm

 

  Det riv og slit rundt skjæra,
  det kjæm piskandes inn fra vest
- itj en levandes sjel bli spart.
  Skummet det fyk nedi fjæra,
  sjøsprøyt, regnvær og blest
- kjæm været, kjæm det hardt.
 
  Men i mårra, kan hend, bli det stilt,
  da ska æ legg ut att med båten
- en torsk eller to ska æ hent.
  Sjølfeska mat e alltid gilt,
  og hentes inn på gammelmåten
- den snøres inn over ripa så spent.

  Men innte da får æ stå i glaset,
  og sjå på føggla i strevsom flukt
- over skumtoppa som driv i kvitt.
  Det e barskt når været rase,
  med vinda som ingen kan tukt
- da e livet ved kysten stridt.

 Dag Røttereng  

 

Ærfugl

 





Kommentarer (4)





APR
1
2013

For meg er det noe med solnedganger, noe beroligende, avstressende. De markerer slutten på noe, setter punktum for en dag, slukker lyset etter seg. Men de markerer også begynnelsen på noe, en natt, et mørke, en forberedelse mot en ny morgen.


Hegre i solnedgang

Hegre i solnedgang

 

 

Solnedgang ved Steinsøynes

Steinsøynes i solnedgang

 

Ute ved kysten er det ikke så ofte man får se sola gå ned i havet. Som regel ligger skyer, skodde  eller havdis over horisonten, og sola går "ned i sekk". Et vakkert skue er det uansett.

 

Ørn i solnedgang

Havørn i solnedgang

 

Naturfotografer har alltid fotografert solnedganger. Forfattere har skildret dem. Og malere har penslet dem. Og klisjéene står i kø når den gule kula nærmer seg horisonten. Du får mene hva du vil om bilder av solnedganger. Vi er mange som elsker dem.

 

Måser i solnedgang

Måser i solnedgang





Kommentarer (2)





JAN
26
2013

Falleferdig fjøs



Tiden rusler sakte rundt hushjørnet og stryker seg langs veggene. Inn mellom morkent tømmer, bort over sprikende plank og rusten spiker. Smyger seg stille fra rom til rom, myser ut gjennom glassløse vindu, lukter litt på råtne møbler. Leer litt på ei halvåpen skapdør for å se hva som er bak.


Vindushaspe



Trinn ble tråkket her, tiår etter tiår. Arbeid ble gjort gjennom lange dager i strev og slit. Sorger erfart, gleder opplevd. Liv født. Og endt.


Sol o vindu



Det faller en dråpe fra hullete tak. Det sukker tungt i en stokk. Det knirker tørt i en lem. Vær og vind hjelper tiden å fortære spor etter levd liv.

Sola går snart ned for siste gang bak dette huset.

 





Kommentarer (8)





DES
28
2012

Månen og Jupiter

 

Solsystemets største planet, Jupiter, kunne skues nært inntil månen om natten mellom første og andre juledag. Den beveget seg raskere enn månen, nærmet seg mer og mer fra venstre, og passerte over den ved midnattstid. Samtidig lå Aldebaran nede til venstre for månen, en lyssterk stjerne 65 lysår fra Jorden.


 Månen og Jupiter

 

Jeg befant meg på Smøla på Nordmøre, og var blant de heldige som hadde værforhold som gjorde det mulig å iaktta møtet. Gjennom teleobjektiv dukket også noen av Jupiters måner opp på minnebrikken. Først tre, deretter de fire største. Disse var det Galileo Galilei som oppdaget tidlig på 1600-tallet, og de kalles de galileiske måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto.

 

Jupiter og dens måner

Utsnitt som viser de galileiske månene Io, Europa, Ganymedes og Callisto

 

Som nevnt hadde jeg værforholdene på min side. Det betyr ikke at det var skyfritt, men spredte lammeskyer hastet over himmelen. Disse hadde iskrystaller lyset brytes i, som dannet en gulfarget halo. Dette hjalp meg i å komponere bildene, sammen med stråling i linseelementene. Kontrasten mellom den lyse månen og skyene var naturligvis så stor at for å få med både månens kratre og skyene samtidig måtte jeg ta HDR-opptak, som på det siste av disse bildene.

 

Månen og Jupiter



NIKON D3s
Nikkor 70-200 mm f/2,8
TC-20E II 2x telekonverter
Brennvidder 360 mm og 370 mm
Blender f8.0
ISO 1600
Eksponeringstider 1/4s og 1/8s
Oppvippet speil, elektronisk utløser og stativ
26. desember 2012





Kommentarer (2)





NOV
17
2012

Midnattskog

 

Nattskodda siger tungt inn fra myra, og legger seg som et teppe mellom ranke trelegger. Noen steg innover blant stammene, og mørket omslutter meg helt. Jeg føler den øredøvende stillheten på kroppen, en altomsluttende blå stillhet som bringer mystikk og undring med seg. En ro fyller kroppen.

 

Midnattskog

 
Joda, det høres fint ut. Men sannheten er at Ivar Bjørdalsbakke og jeg står frosne ved bilen i veikanten og fotograferer skog, mens den ene traileren etter den andre suser forbi bare et par meter unna. Fra regnvåt asfalt spruter sølevann som et slør over oss, mens vi banner over lange lukkertider og høy ISO.

 Men er man naturfotograf, så er man naturfotograf.

 





Kommentarer (8)





OKT
7
2012

Coastal Dream



It's the end of the summer, It's the end of it all
Those days are gone, it's over now, we're moving on
It's the end of the summer, but we'll see it all again
So hold onto this moment till then,
It's the end of the summer


Refrenget på "End Of The Summer" av Theory Of A Deadman, 2008



Solnedgang ved Hopen

Begge bilder fra Hopen, Smøla 2012






Kommentarer (6)





MAI
2
2012

Soloppgang ved Jøstøl

Hegre i soloppgang

 

En ulempe når det går mot sommer er at den som vil ha med seg soloppgangen stadig tidligere må forlate varmen i senga. Og når man gløtter ut gjennom vinduet, skal det ikke mange skyene til på himmelen før man sier til seg selv at "nei, i dag blir det nok ikke så fin soloppgang", og kryper tilbake under dyna.


Soloppgang ved Jøstøl

Tre


Heldigvis motstår jeg som regel fristelsen og opplever ofte at joda, soloppgangen ble fin likevel, den! Som denne gangen, langs veien mot Jøstøl på Smøla.

Bildene og timelapse-sekvensen er tatt samme morgen langs en kort veistrekning. Naturfotografer kjører bil, selvsagt.


 

Time lapse fra Jøstøl, Smøla



Soloppgang ved Jøstøl

Fire

 



Soloppgang ved Jøstøl

Ingen





Kommentarer (11)





FEB
25
2012

Silender i soloppgang

Silender ved Edøy i Smøla, Møre og Romsdal




The sun has risen now
and set the fibres burning
We got the feeling of riding the waves


Fra "Riding The Waves (For Virginia Woolf)" av Steve Harley, 1978





Kommentarer (10)





OKT
28
2011

Surtningssue

Solstreif på Surtningssue
Nedre Leirungen og Gjendehø i forgrunnen,  Besshø med Besseggen i midten

 

Soloppganger blir jeg aldri lei, og ettersom jeg ikke er et utpreget B-menneske har jeg opplevd mange av dem som fotograf. Klisjéene står i kø når solstrålene sveiper over landskapet, og særlig vakkert kan det bli om de må lete seg frem gjennom hull i et glissent skydekke.

Og slik var forholdene over Jotunheimen ved Valdresflya en morgen for et par uker siden. Speilblank lå Nedre Leirungen med skjør ishinne i de mørkeste vikene. Sola streifet over fjelltopper med melisdryss, og gylne skydotter løste seg gradvis opp på morgenhimmelen.

Da var det morsomt å stå med en telezoom og bare plukke motivene, og leke seg med linjer, farger og kontraster. Klassisk landskapsfoto går heldigvis aldri av moten.

 

Besseggen

Solstreif under Besseggen





Kommentarer (14)





OKT
23
2011

Bjørk og fullmåne

 

Ei bjørk der oppå fjellet
ei fjellbjørk
står bladløs og venter på vinteren

En måne der over fjellet
en fullmåne
stiger sakte på mørke himmelen

Et øyeblikk de møtes i natten
et nattmøte
mellom silhuetten og dens skaper

Jeg takker for at jeg var der
en stor takk
for privilegiet å få være til stede

Dag Røttereng      





Opplevd på Hjerkinn, Dovrefjell 13. oktober 2011
  • NIKON D700
  • Nikkor 70-200/2,8 VR II
  • TC-20E III teleforlenger  
  • Brennvidde 280 mm
  • ISO 4500
  • Blender 5,6, lukkertid 1/40 s
  • Håndholdt mot gren på et tre





Kommentarer (2)





OKT
13
2011

GråværHopen, Smøla  oktober 2011

Gråvær med lavtrykk i kø, tunge skyer som dekker himmelen og stenger sola ute, duskregn og regnbyger om hverandre, sure høstvinder og bitende kuling som pisker bølger hvite. 

Det hører også med.





Kommentarer (4)





OKT
9
2011

 Fyrlykt

Veiholmen, Smøla   oktober 2011

 





Kommentarer (11)





SEP
22
2011

Ungmåse i flukt


"Jeg hater måker" er tittlelen på ei av Odd Børretzens viser. Men neida, han hater slett ikke måser. Det skjønner den som setter seg inn i teksten. Tvert i mot ønsker Odd at de fortsatt skal være en del av kysten. Ja, for det hadde virkelig manglet noe hvis man en varm solskinnsdag med bølgeskvulp og saltvann verken hadde sett eller hørt en måse. 

 

Måse i flukt

 

Rundt båten min mellom skjær og holmer ved Smøla utenfor kysten av Møre og Romsdal er måser et hyggelig innslag. I flere dager nå har jeg kost meg der ute. Helt alene, med fiskestang og fotoutstyr.

Vel, ikke helt alene - jeg har hatt flere fototurer sammen med en annen ung naturfotograf som i motsetning til meg bor på øya, Audun Lie Dahl, en av de to brødrene bak Smøla Naturopplevelser. Trivelig kar!

Måse på svaberg

Måse og bølgeskvulp på Veiholmen, Smøla

 





Kommentarer (6)





JUN
11
2011

Nauståfossen

Bak Nauståfossen

Nauståfossen i Todalen ligger 1 km fra Kårvatn i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Fossen er todelt og har et fall på omlag 110 meter. Nauståfossen er den høyeste fossen i Trollheimen, og blir ofte tatt i bruk av isklatrere om vinteren.

Det er de tørre fakta. Et fuktigere faktum er at det er mulig å gå bak fossens nedre del, uten å bli gjennomvåt. Det har jeg gjort her, og fotografert fossen fra baksida, mot sola. 





Kommentarer (5)





MAI
11
2011

Mogop

Mogop
(Pulsatilla vernalis)


Det er lenge siden forrige gang denne vakre blomsten fylte kamerasøkeren min. Nå hadde det seg slik at jeg kjørte over Dovrefjell for ei drøy uke siden, og da sto de i blomst. Og mogopen fortjener sitt navn! Artsnavnet vernalis kommer fra vernus som betyr vårfrisk, og slektsnavnet pulsatilla er avledet fra kjennetegnet pulsare som betyr å slå, f.eks. som en klokke. Og det er nettopp det denne nydelige planten gjør - den nikker ved det minste vindkast, hårete og vårfrisk.





Kommentarer (5)





APR
4
2011

Kronhjort

 

 

Kronhjort


Kronhjorten er et flott og majestetisk dyr. Vaktsom og sky, og vanskelig å komme inn på. Men kjøretøy er visst ikke så farlig, så derfor kan bilen være et utmerket gjemmested for en fotograf.


  • NIKON D700
  • Nikkor 70-200/2,8 VR II
  • Brennvidde 200 mm og 116 mm
  • ISO 400 og 1600
  • Blender og 6,3 og 3,2
  • Lukkertid på begge 1/160 s
  • Håndholdt gjennom bilvindu





Kommentarer (6)





MAR
27
2011

Vinter

Jeg hører folk klager om dagen. De står bøyd over frontruta med CD-coveret og skraper is. Bretter kragen opp mot sno og føyke og banner stille. Noen høylytt, også.

Det slutter aldri å forundre meg at folk som hater vinter, snø, is og kulde velger å bo her på våre breddegrader et helt liv. Til tross for at halve året har et klima de misliker sterkt, bor de her fremdeles. Selv har jeg fine skiturer om dagen, og forventer ikke at våren får skikkelig tak før påska er over.

Men da kan det være greit med noen måneder "sommer", før det tar til igjen.





Kommentarer (5)





MAR
7
2011

Snøvær

 

 Snøvær

 

Sol og snø er en vanskelig kombinasjon for landskapsfotografer, særlig midt på dagen. Men hva med å ta turen ut i snøkavet med kameraet? Flere av oss gjør faktisk det innimellom, og det er spennende! Landskapet forandres totalt, i snøbygene dukker motiver opp der en minst venter det.

De fleste lengter vel nå til vår og sommer. Dem om det!





Kommentarer (8)





MAR
3
2011

 Uværskyer over Ånøya

Uværskyer over Ånøya

 

Innsjøen Ånøya er en av Melhus og Skaun kommunes perler. Sølvblank og smilende en sommerdag, hvit og innbydende en vinterdag, og gjerne en fantastisk skøytebane når isen ligger blank. Jeg bor få kilometer fra nordenden, og utallige er mine turer langs dette vakre vannet.

Denne vinterdagen var været veldig vekslende, mellom snøbyger, sol, vind, kulde og skiftende skydekke. Klassisk landskapsmotiv, et felt innen naturfotografiets stilarter jeg aldri blir lei av!





Kommentarer (9)





NOV
26
2010

Frostrøyk

Kråke i frostrøyk. Stokkender ved en åpen råk der elva Vigda renner ut i Gaulosen i Buvika, Sør-Trøndelag

 

Kaldt ja, brrr!





Kommentarer (10)





NOV
11
2010

 

Skogsinteriør

Nok en naturfotofestival i Vårgårda i Sverige gikk av stabelen nettopp. Den ble like minnerik som de foregående, og jeg har deltatt på de fleste fra helt tilbake til 1987. Av høydepunkt denne gangen kan nevnes "the grand old man" og nestor innen svensk naturfoto Jan Grahn, perfeksjonisten
Hans Strand
og alltid like spennende Terje Hellesø.

Foruten disse, var det også trivelig å hilse på mine venner Anders Geidemark, Göran Ekström, Baard Næss, Orsi & Erlend Haarberg, Kai Jensen, Malin Hellesø, og Vårgårda Fotoklubbs egen "Magnus". Forbausende mange av disse kom bort til meg og maste om at jeg må fotografere mer.

Jeg tok dem på ordet. Søndagen gikk som vanlig med til å komme seg de 86 milene tilbake til Trøndelag, gjennom Østerdalen. Bildene som presenteres her er seks av flere hundre som ble tatt fra bilen min i fart nordover Riksveg 3. For ordens skyld - min turkamerat Lars Andreas Dybvik var sjåfør mens jeg var i det kreative hjørnet...

 

Skogsinteriør

 

 

 

Skogsinteriør

 

 

 

Skogsinteriør

 

 

 

Skogsinteriør

 

 

 

Skogsinteriør

 

  • NIKON D700
  • Nikkor 28-105 mm
  • Brennvidder 85 mm og 105 mm
  • ISO 200
  • Lukkertid 1/13 s
  • Frihåndsopptak gjennom vindu
  • Panorering horisontalt og vertikalt
  • VW Caravelle California
  • Fart: mellom 80 og 100 km/t
  • Sjøfør: Lars Andreas Dybvik





Kommentarer (22)





MAI
17
2010


 Forlatt hus


Forlatt på holmer og skjær
- ingen kommer, ingen går.
Overlatt til tidens gang
og kamp mot vær og år

Værbitte hus der folk ventet
noen inn fra havet med fangst.
Med vindu mot piskende stormer,
og vegger som rommet angst

Tause vitner til liv som levde,
som fødtes, slet, døde.
Gav ly til folk som bodde,
tilbake står de øde

 Dag Røttereng      
 

Forlatt hus
 

 

 

Forlatt hus

 

 

 

Forlatt hus

 
Utallige er de forlatte og falleferdige hus som står uten liv i vårt langstrakte land. Av og til har jeg stoppet opp ved noen av dem - latt tankene vandre, fornemmet historiens sus, forestilt meg generasjoner med levd liv, følt vedmod.

Disse bildene er tatt for noen uker siden av et hus på Brendskag, nord på øya Smøla. Alle er tatt med Nikon D700 med 600 mm brennvidde (300/2,8 og TC-300 teleforlenger) på stativ, dobbel- og trippeleksponeringer og videre lek i Photoshop. 

 





Kommentarer (10)





MAI
6
2010

 

Hjort i skogkant

 Hjort ved vårskog


Som jeg lovte i et tidligere innlegg med bilde av hjort, ville jeg vise flere fra samme tur - men alle med litt ulike uttrykk. Hvis man ikke låser seg fast i forventningen om et spesielt bilderesultat, men prøver å være helt åpen i tilnærmingen til motivene, vil man oftere få resultat som er brukbare. På denne turen vekslet motivuttrykkene i takt med kveldens stadig svakere lys, og fotografene ble stadig mer kreative på høyere og høyere ISO...

Alle bilder er tatt med Nikon D700 og 70-200/2,8 VR på ulike brennvidder. Kamuflasjen var en bil, "stativet" var et halvåpent bilvindu, og sjåføren var min fotovenn Ivar Bjørdalsbakke. I Photoshop er det foretatt globale og selektive kurvejusteringer på råfil (på noen til dels kraftig), global og selektiv oppskarping, og konvertering til tonet svarthvitt på det siste. Det første bildet er en blanding av skarp og uskarpt bilde.

Beitende hjort

 Hjort og diagonaler

 

Kveldsstemning med hjort

 Hjortepar - "The American Way"

 

 

Hjort i vårkveld

 Hjort i solnedgang

 

 

Hjort i vårkveld

 Når kvelden siger på

 

 

Hjort på beite

 Hjort på jorde

 





Kommentarer (8)





APR
18
2010

Det er fremdeles liv og røre rundt brettene med solsikkefrø og nøtter, men snart er det slutt for denne vinteren. Utallige poser med fuglemat har småfuglene fortært, og mye glede har de spredd til oss som har sittet inne og tittet ut gjennom stuevinduet.

Vinteren er en flaskehals for småfuglene, og bare de sterkeste overlever. Men når kulda biter seg så fast som den gjorde nå på etterjulsvinteren, faller svært mange fra. Derfor er det med glede jeg nå kan konstatere at de fleste av "mine" faste småfuglpar har overlevd vinteren! Det synges fra kvist og det ryddes i kasser. 

Takk for denne gang!

Granmeis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

      Granmeis

Solsikkefrø

 

 

 

 

 

 Dompap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

         Dompap

 Solsikkefrø

 

 Blåmeis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       Blåmeis

 Solsikkefrø

 

 

 

 

 Kjøttmeis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

         Kjøttmeis

Solsikkefrø

 

 

 





Kommentarer (7)





APR
11
2010

 

Trollhetta i Trollheimen

Trollhetta

Trollheimen har alltid dratt i meg, helt fra påskeskiturene jeg hadde som barn ved Resvatnet. Mange er turene jeg har hatt med kamera her inne, og ikke rent få av turene var et blodslit. Jeg klarte nemlig aldri å velge hvilket fotoutstyr jeg skulle benytte, og endte oftest opp med å bære med meg både Linhof storformat og Mamiya mellomformat i tillegg til Nikonutrustningen. Og kilometervis med film.

Selvportrett 
Selvportrett på Bjørnaråa

Denne påska la jeg ivei innover fra Hølstoen med lett utrustning, kun en D700 med normalzoom. Målet var fjellet Rindhatten (1335 moh), via platået Bjørnaråa under toppen. Derfra ville jeg få den kjente breen Dukfonna midt i mot, med majesteten Trollhetta som bakgrunn.

Været var flott, men periodevis sur vind gjorde at jeg ofte måtte trekke hetta over hodet. Ved Stomprødsetra ved Lille Rindvatnet festet jeg feller under skia og begynte stigninga opp nordsida av fjellet. Rypeskvatring fulgte meg opp gjennom fjellbjørkeskogen. Over tregrensa rusket vinden enda mer i klærne.


Vel oppe på Bjørnaråa tok jeg en velfortjent lunsj innunder en stor stein. Midt i en kopp kaffe fikk jeg øye på tre skiløpere som dukket opp på platået foran meg, på vei opp Rindhatten. Jeg rakk akkurat å hente frem kameraet, justere inn histogrammet og fyre av idet personene var i en perfekt komposisjon...

 Rindhatten
Bjørnaråa t.v. og Rindhatten midt på, sett fra Stormyrtelet

Dukfonna, en hvelvet halvmåneformet bre innunder toppen på Rindhatten, er et kjent landemerke i nordlige Trollheimen. Breen er liten, og blir dessverre mindre og mindre for hver sommer på grunn av klimaendringene mot et varmere vær. Om få år vil breen kanskje være en saga blott. Nå lå den imidlertid der og lyste skinnende, badet i påskesola. Til venstre ruvet den karakteristiske Trollhetta i bakgrunnen, med sin haifinne som kan sees fra de fleste fjelltopper i trondheimsfjordregionen. Med overlappende eksponeringer fikk jeg laget et panorama av skuet.

Videre opp lia til toppen av Rindhatten passerte jeg skiløperne jeg hadde fotografert (!), og kunne ta en kort pust ved varden før nedstigningen. Om det er tungt å gå opp et bratt fjell, er det ikke alltid lettere å komme seg ned. På skaresnø er det om å gjøre å holde seg på beina, eh - skia, så jeg måtte krysse frem og tilbake helt til jeg var nede. Slitsomt, men nervepirrende morsomt!


Dukfonna på Rindhatten

Dukfonna innunder Rindhatten, med Trollhetta bak

 





Kommentarer (5)





APR
1
2010

Det skal ikke skje, men skjer likevel. Serveren til firmaet der disse nettsidene ligger opplevde en katastrofal krasj forleden. Sikkerhetskopiene ble også ødelagte! Bildene nedenfor fra Buvikfjæra i Skaun poster jeg derfor om igjen. Selve bloggteksten er dessverre borte for godt, men kommentarene som dere la inn ble heldigvis berget.

 

 Svane i frostrøyk

Sangsvane i frostrøyk
 
 
 
 
 Stokkender
 
Stokkender
 

 





Kommentarer (10)





FEB
15
2010

 

Bjørk med snø

Det var for snart to hundre år siden, på midten av 1800-tallet. Norge var i union med Sverige, og det var viktig å vise at landet vårt var et flott og stolt land selv om vi ikke var en selvstendig nasjon. Denne tiden kalles nasjonalromantikken i malekunsten, og kunstnerne syntes det var viktig å male det som var spesielt norsk.

Og hva er vel mer norsk enn bjørka, vårt prektige nasjonaltre? Mange malere fra den tiden brukte dette staselige treet som et viktig element i sin kunst, og flere av disse kunstverkene ble senere blant inspirasjonskildene i mitt virke som naturfotograf. 

Både "Bjerk i storm" fra 1849 av J.C. Dahl og "Slindebjerken" fra 1839 av Thomas Fearnley gjorde uutslettelige inntrykk på en liten gutt for over førti år siden.

Jeg er dem evig takknemlig.





Kommentarer (4)





FEB
9
2010

Frostrøy


Man skulle nesten tro jeg her har vært i landskap med sydende varme kilder, sprutende geysirer og stinkende svoveldamp - kanskje på Island eller i Yellowstone. Men neida, dette er ikke fra slike eksotiske steder. Bildet er tatt under kuldeperioden for noen uker siden, med frostrøyk over Buvikfjæra. Konverterer man det blå fargebildet til sorthvitt og benytter et høykontrast rødfilter, så dukker denne trolske stemningen opp.





Kommentarer (7)





JAN
30
2010

 

Gaulosen

 

Vinteren er blå, alle naturfotografer vet det. Jo nærmer solopp- og nedgang, desto blåere. Snøen er riktignok hvit, men lyset den reflekterer er blått. Øyet registrerer dette lyset og sender det som elektriske signaler til hjernen, som deretter kalkulerer informasjonen og vurderer den opp mot sunn fornuft og sier til deg: Hvitt. Men det er blått. Det så vi da Velviaen kom tilbake fra laboratoriet, og det ser vi når minnekortet dumpes på harddisken. Så hva er "rett"? Er vinteren blå - eller hvit?

 

Vinterlys

 

 Begge bilder er fra Gaulosen i sprengkulde, der elva Gaula den renner ut i fjorden

 





Kommentarer (10)





JAN
24
2010

Stokkand i flukt

LaCross Reunion

 

Frostrøyken drev stille over Gaulosen, og noen stokkender var opptatt med å dykke etter mat i utløpet av Vigda der den renner ut i Buvikfjæra. Sola gjorde sitt for at scenen fikk en naturfotografs hjerte til å slå dobbeltslag.

Kamera og objektiv så ikke ut til å merke sprengkulda, men verken fingre eller tær trivdes i de tjuefire kuldegradene nede ved fjorden.

Dagen etterpå hadde XXL salg på ekstremsko til vinterbruk.

Nå eier jeg et par LaCrosse Reunion II !





Kommentarer (5)





JAN
17
2010

Frostrøyk i Viggja

 

Da kulda la seg som et teppe over det meste av landet på nyåret, fikk folk flest virkelig føle vinteren på kroppen. Kulderekorder ble slått og nye satt. Bortstuede vifteovner ble hentet frem fra glemte kroker på støvete loft. Polvotter og toppluer ble populære. Eldgamle kobberrør ga etter for frostsprenging og sendte forsikringsutbetalingene rett til værs. De som kunne, holdt seg inne.

 

Frostrøyk i Buvika

 

Men det er under slike forhold naturen gjerne viser seg fra sin peneste side også. Den som trosser kulda og tar seg en tur ut i bitende frostrøyk penslet med gull, får gjerne lønn for strevet. Sjelden har vel naturen vært finere. Og det setter naturfotografer pris på!

 

Fugleflokk i frostrøyk

 





Kommentarer (12)





JAN
3
2010

Småfugler er som kjent ikke det letteste
å få skarpe fluktbilder av. De er lynraske,
og man vil aldri kunne planlegge eksakt
hvordan resultatet skal bli. Likevel er det
mye lettere nå i den digitale hverdagen, enn
det var med filmbaserte kamera og dårlige
ISO-muligheter.

Her hadde jeg satt opp kamera på stativ med
en telezoom, og sto med en to meter lang
elektrisk utløser i hånda og ventet. Sola hang
lavt på himmelen, og var i ferd med å ta kveld.
Selv sto jeg og hutret i vinterkulda.

Og meisene kom én etter én for å hente seg
solsikkefrø gjemt bak den gamle grinda.
Forsiktig landet de på den morkne fjøla,
hoppet frem mot maten, grabbet til seg
et frø og fløy hastig avgårde igjen.

Hundrevis av bilder ble tatt, uten særlig
håp om å lykkes. Først da minnekortet
ble tømt og saumfart senere på kvelden
kunne jeg med overraskelse se at joda -
jeg hadde truffet blink!

NIKON D700
Nikkor 70-200 mm f/2,8 @ f2,8
Brennvidde 140 mm
ISO 560
Lukkertid 1/1250 s
Stativ

 

 Kjøttmeis i flukt





Kommentarer (8)





DES
11
2009

Kyst ved Smøla

I år skal familien min og jeg tilbringe jula på det gamle småbruket vi eier på øya Smøla, ei flat og forblåst øy ytterst ute langs kysten av Nordmøre. For å forberede oppholdet, var min kone og jeg der ute et par dager denne uka. Det ble tid til en liten tur ute med kameraet også... og været var for én gangs skyld pent.

Kartutsnitt                 

Selv om trenden innen naturfoto for tiden er mer kreative bilder, vil ihvertfall ikke jeg glemme de klassiske landskapsbildene. En vandring på svabergene ute ved havet mens sola faller ned under horisonten, fyller sjela mi med ro. Jeg minnes mange vakre bilder jeg har sett av solnedganger fra kysten vår, og får lyst til å lage noen selv også.

Blåtonene dominerer på svabergene, mens komplimentærfargene pensler himmel og horisont. Kontrastene er for store til å fange motivene riktig med én eksponering, derfor tar jeg fler med tanke på HDR-bilder - High Dynamic Range - der jeg blander eksponeringene i Photoshop. Jeg vrir ISO-instillingene i bunn til 50 ISO, og oppnår eksponeringer på oppimot tretti sekunder for å la bølgene nærmest viskes ut.

Klassiske naturbilder av solnedgang ved kysten. Jeg blir aldri lei av slike bilder.

Kyst ved Smøla





Kommentarer (8)





NOV
25
2009

Blåmeis på grind

Tittelen på dette blogginnlegget er faktisk hentet fra en sang med dansebandet Ingemars, og teksten, skrevet av Thor Wang, dreier seg og minner fra barndommen knyttet til ei gammel grind i skogen. For ikke lenge siden gikk jeg en runde i skogen nær huset mitt (jeg er heldig som har granskogen helt inntil husveggen!), for å se om jeg kunne få noen bilder av bregner. Der inne blant bustegranene fant jeg restene av ei gammel grind. Den var eldgammel, morken, lavkledd og delvis oppråtnet - med andre ord nydelig... Selv har jeg ingen minner knyttet til denne grinda, men jeg kan likevel ane en historie langt der inne i det morkne treverket.

Med litt solsikkefrø som lokkemiddel ble grinda etterhvert en fin kulisse for et bilde av blåmeis. Og bregnebilder ble det også!

Bregne

 





Kommentarer (2)





NOV
14
2009

Foto: Dag Røttereng

De står der på geledd i skogkanten ut mot det pløyde jordet. Kledd av seg har de også, selv om de egentlig heller burde ha kledd seg nå som det går mot en ny vinter.


Foto: Dag Røttereng

De slåss om plassen, og står tett i tett der hvor det slipper til lys. Det er som om de står klare til å innta åkeren ved første anledning som byr seg.


Foto: Dag Røttereng

Grådige er de, og stjeler all plass der de slipper til. Holdes de ikke nede av beiting, skjøtsel og av annen skog, tar de over alt. Ugress, vil de fleste kalle dem.

Alle bilder:

8. nov 2009
NIKON D700
Nikkor 70-200 mm f/2,8 @ f22
ISO 100
Manuell dobbeleksponering i kameraet
Kamera på stativ med kulehode
Bevegelse av kameraet under andre eksponering
Åkerkanten er deres usynlige stengsel her - for ute på den åpne plassen slipper de ikke til. Og der står det en naturfotograf og hutrer i den strenge høstkulda denne morgenen.

Det er morsomt å leke seg med ulike teknikker i form av multieksponeringer og bevegelser av kamera under eksponeringen. Men man bør ha en formening om hvilket resultat man vil oppnå, for deretter å ta mange opptak som "tuner inn" mot det ønskede resultatet.

 





Kommentarer (13)





NOV
6
2009

Gammelskog

I "gamle" dager, i den tiden vi brukte film i kameraene våre, var multieksponeringer et sjansespill. Vi kunne nok ha en formening om det ferdige resultatet, men det var først når den ferdig fremkalte filmen lå på lysbordet vi virkelig kunne se hvordan vi hadde bommet...

På begge bilder:

NIKON D700
Nikkor 28-105mm f/2,8 @ 44mm f/16
ISO 200
Manuell trippeleksponering i kameraet
Stativ med kulehode
Eksponeringstid: 3x10 sekunder
Bevegelse av kameraet under første eksponering
Kamera holdt stille under andre eksponering
Dogg på deler av ojektivet under tredje eksponering

I den digitale tidsalder er det langt enklere, og det er morsomt å leke seg med dobbelt- og trippeleksponeringer.

Bildet over er et panorama av to bilder montert sammen side ved side, og hvert bilde er en trippeleksponering i kameraet - altså seks eksponeringer til sammen. I tillegg er kameraet beveget under én av eksponeringene, og på en annen er det pustet dogg på selve objektivet. 

Etter mye prøving og feiling ble jeg endelig brukbart fornøyd med resultatet,  og jeg kunne dra hjem for å utføre resten av jobben i Photoshop. Der ble det imidlertid ikke stort å gjøre, kun å sy de to bildene sammen og utføre nødvendig farge- og kurvejusteringer.





Kommentarer (6)





OKT
22
2009

Smylegress på hogstflate

Hogstflater liker jeg ikke. Åpne sår i skogen med lysende tuer av gresset smyle. Hogstflater er stygge, det er så. Og vanskelige å gå i. Men de er også et bilde på en voldtekt av majestetisk skog. For over hundre år siden fantes ikke hogstflater, den gangen drev de plukkhogst - ett tre her og ett tre der, de tynnet ut skogen istedenfor å snaue hele flater.

NIKON D700
Nikkor 14-24mm f/2,8 @ 15mm f/22
ISO 50
Manuell dobbelteksponering i kameraet
Eksponeringstid: 2x10 sekunder, -2EV
Blits, +2EV,  på første eksponering
Bevegelse av kameraet under 2. eksp.
Resultatet ble liten eller ingen tilvekst av ny skog, og barskogene over hele landet sto glisne og trefattige. Med den nye hogstformen flatehogst, ble det mulig å gjenreise ny skog på store arealer. Resultatet er at vi i dag har mye mer skog enn vi hadde for over hundre år siden. Så skal vi hogge skog på en bærekraftig måte, er det altså flatehogst som gjelder. Men jeg liker det ikke.

Hva synes dere forresten om bildet?





Kommentarer (4)





OKT
16
2009

Regnbyger utenfor Trøndelag 

Regnbyge utenfor Kristiansund


Det er ikke ofte jeg er på bøljan blå i fartøy mindre enn ei ferje. Så da min gode kamerat Sverre ringte og spurte om jeg ville være med og hente seilbåten Vesle Mari i Kristiansund, var jeg lett å be. Vi tok Kystekspressen nedover fra Trondheim, buss videre til Tingvoll der båten lå, og seilte deretter første etappe inn til Kristiansund.


Dekkfendere

Panasonic LX3

Etter en fuktig kveld på fiskerestaurant, overnattet vi i Vesle Mari i byen og startet seilturen formiddagen etter. Idet jeg skulle kaste fotøyningene ble jeg nøyaktig 265 gram lettere. Det er den eksakte vekta på mitt elskede Panasonic DMC Lumix LX3 – som gled ut av skjortelomma, ga fra seg et nesten lydløst plask og forsvant med et slør av bobler etter seg ned i dypet. Sukk.

Regnværet som var meldt så vi bare på avstand, ikke en regndråpe traff oss i båten under hele turen. Men rundt oss tårnet den ene cummulusskyen etter den andre opp, og regnbygene sto i kø under dem. Ett og annet bilde ble også tatt, selvfølgelig.

Fritidsbåter ved Ringholmen
Fritidsbåter på rekke og rad forbi Ringholmen


I en liten båt får man et annet og uvant perspektiv på landskapet rundt seg. Da vi seilte inn Trondheimsfjorden og fikk Ørlandet på venstre side - unnskyld, babord side - ble det tydelig hvor flatt det er ytterst sør på Fosenhalvøya.

Ørlandet
Hvordan skal man beskrive med bilder hvor flatt Ørlandet er? Spørsmålet slo meg først da jeg så landskapet fra en seilbåt. 

Jeg skjønner godt at mange blir hekta på seiling. Man stresser ned, og må ta tida til hjelp uten hastverk. Ingen bråk av illsinte påhengsmotorer, bare ett og annet klask av seil som slår i vinden.

Takk Sverre, for nok en fin tur!

 

Dag og Sverre

 





Kommentarer (3)





OKT
11
2009

Høstskog 


NIKON D300
Nikkor 28-105@ 28 mm
ISO 1600
f/3,5
2 x 1/15 s på frihånd
Blits på andre eksponering,
bakre lukkergardin

Skogen trekker alltid i meg, særlig den tunge og gamle skogen. Saktmodige og dempede toner, milde og varme dufter, og en fred som kjennes dyp inne i sjela. Jeg drømte meg bort og glemte å ta bilder. Kamera hang rundt skuldra. Det ble for mørk til å ta bilder uten stativ.

Eller kanskje ikke..? Jeg skrudde opp ISO-verdien til 1600, lot det stå til med dobbeltsksponeringer på frihånd med den innebygde blitsen koblet inn for avfyring på bakre lukkegardin. Og joda, det gikk såvidt!





Kommentarer (6)





free counters
 
Forside  • Gallerier  • Blogg  • Topp 10  • Om  • Linker  • Kontakt  • Nettstedskart

  Denne siden - "http://www.naturfotograf.no/blogg.asp" - er en underside av webstedet "Nature Photography by Dag Røttereng"  

rolex replica replica watches rolex replica