Ei kort, blå sommernatt gjesper og trekker seg tilbake. Bak glisne furukroner endres himmelens bleke pasteller til glødende fargetoner som hører morgengryet til. Råskodda forgylles av de første stråler fra ei sol som varsler en ny dag. Ut av morgentåka flyter to mørke silhuetter på tjernet foran teltet mitt. Tiden står et øyeblikk stille i en idyllisk, fortettet stemning som ikke kan beskrives – den må bare oppleves for å kunne forstås.

4 Kommentarer

  1. Härligt stämningsfull bild som du beskriver fint med dina ord.
    /Jukka

  2. Knall bilde Dag, men du har helt rett: Det blir noe annet “in natura”, med lyder og lukter. Det er noe eget med å ligge skjult og bare observere uten å forstyrre – kjenne naturens puls…

Kommentarfelt er stengt