Det var for snart to hundre år siden, på midten av 1800-tallet. Norge var i union med Sverige, og det var viktig å vise at landet vårt var et flott og stolt land selv om vi ikke var en selvstendig nasjon. Denne tiden kalles nasjonalromantikken i malekunsten, og kunstnerne syntes det var viktig å male det som var spesielt norsk.
Og hva er vel mer norsk enn bjørka, vårt prektige nasjonaltre? Mange malere fra den tiden brukte dette staselige treet som et viktig element i sin kunst, og flere av disse kunstverkene ble senere blant inspirasjonskildene i mitt virke som naturfotograf.
Både “Bjerk i storm” fra 1849 av J.C. Dahl og “Slindebjerken” fra 1839 av Thomas Fearnley gjorde uutslettelige inntrykk på en liten gutt for over førti år siden.
Jeg er dem evig takknemlig.
Nå er det bare å finne fram strikketøyet for oss andre trøndere, for dette går det ikke å toppe. Fytti katta, dette er så bra at det nesten gjør vond. En innertier etter min smak hvertfall.
Men bare vent, jeg gir ikke opp….
Dette ble jo helt rått. Man kan jo bli stum av mindre. Gratulere!
Härliga björkar i vintermiljö. Kraftfull bild som ger ett mäktigt intryck! Toppenbra!