Tiden rusler sakte rundt hushjørnet og stryker seg langs veggene. Inn mellom morkent tømmer, bort over sprikende plank og rusten spiker. Smyger seg stille fra rom til rom, myser ut gjennom glassløse vindu, lukter litt på råtne møbler. Leer litt på ei halvåpen skapdør for å se hva som er bak.

Trinn ble tråkket her, tiår etter tiår. Arbeid ble gjort gjennom lange dager i strev og slit. Sorger erfart, gleder opplevd. Liv født. Og endt.

Nye generasjoner fant nye bo på andre tufter. Fottrinn over gulvplank forsvant, lyder av liv ebbet ut, tiden tok en pust i bakken.

Det faller en dråpe fra hullete tak. Det sukker tungt i en stokk. Det knirker tørt i en lem. Vær og vind hjelper tiden å fortære spor etter levd liv.

Sola går snart ned for siste gang bak dette huset.

 

 

 

 

8 Kommentarer

  1. Veldig fin serie Dag. Det siste bildet var rått bra 🙂

  2. Veldig bra! Liker spesielt det første bildet – sofistikert komponert 🙂

  3. Gode formidlinger, Dag! Teksten henger så godt forankret bildene, at helheten blir riktig så god. Liker tonene veldig godt, så vel som komposisjonene. Det siste blir toppen hos meg.

  4. Heilheten mellom tekst og bilder var ypperleg Smiley Men bilda for seg og teksten for seg, går heilt utmerka det og Smiley

  5. Mycket fin bilder på det gamla huset. Framför allt den andra bilden, där har du verkligen fångat i ett toppen ljus och med ett underbart sinne för komposition.

    /Erik

  6. I disse “hæsblæsende” tider – godt å registrere at det i noen sammenhenger enno går med moderat hastighet. Selv om det er litt vemodig at gamle kulturminner etter hvert forsvinner. God beskrivelse i bilder og ord!

Kommentarfelt er stengt